Politisk intensjon bak brukermedvirkningen
Sist oppdatert:
St. prp. nr. 63 1997/96 og Inst. S. nr. 222 1997/98 gir klare politiske føringer for arbeidet med å styrke brukernes innflytelse på utvikling og bruk av tjenester innen det psykiske helsevernet. Stortingsproposisjonen peker på viktige skjevheter i dagens helsevesen og søker gjennom proposisjonen å fremme tiltak som retter opp dette. Regjeringens forslag ble gitt støtte i Stortinget. Det er altså bred politisk enighet om å prioritere psykisk helse.
I det politiske grunnlagt som er gitt av Storting og regjering, og faglige dokumenter som følger opp dette finner vi stadig formuleringer som ligner på denne: ”Brukernes interesser og behov skal legges til grunn…”
Det er viktig å presisere at det ikke er entydig hva som er brukernes behov og hvilke interesser de har. Det må stilles spørsmålstegn ved hvem som skal definere hva som er brukernes interesser og behov. Brukerne er ingen ensartet gruppe. Interesser og behov vil variere fra bruker til bruker, avhengig av problem, aktuelle behandlingsmuligheter, livsfase, nettverk og så videre. Generalisering og systematisering av denne kunnskapen er nødvendig for at den skal kunne omsettes til handling.
"Hvis politikken på området fører frem, og tjenestene over tid får tilført nødvendige økonomiske midler, vil man ikke alene oppnå bedre tjenester, man vil også kunne bidra til endringer hos det enkelte individ, som fører til økt deltakelse i eget liv, ikke bare medvirkning og deltakelse knyttet til eget tjenestekonsum."
Reell brukerdeltakelse kan kun finne sted hvis den er basert på respekt for det enkelte menneskets iboende ressurser og muligheter for endring, og ikke har til hensikt å alene minske utgifter eller bedrive systemkritikk. Brukermedvirkning blir kun et redskap hvis den for alle involverte parter er motivert utfra det å skape bedre tjenester og sterkere enkeltindivider. Brukermedvirkning handler i stor grad om holdningene vi møter hverandre med.
