Brukermedvirkning betyr at de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud.

St. meld. nr. 34 (1996-97)

 

Begrepet brukermedvirkning må alltid settes inn i en sammenheng. Vi er brukere av noe: en tjeneste, et system, ikke brukere i oss selv.

Begrepet brukermedvirkning kan defineres på flere måter. Norges handikapforbund definerer det slik:
“Brukermedvirkning er en arbeidsform der enkeltpersoner eller representative organisasjoner som er eller blir påvirket av en tjeneste/et tiltak skal ha innflytelse på beslutningsgrunnlaget for tjeneste-/tiltaksutformingen.”

Denne definisjonen er med på å tydeliggjøre at medvirkningen har to nivåer:

• Medvirkning på individnivå
• Medvirkning på tjeneste og systemnivå

Erfaring viser at selvhjelp er et egnet verktøy der den enkelte kan styrke seg til å få reell medbestemmelse i egen behandling og rehabilitering, det vil si ved en aktiv deltakelse i egen hverdag. På systemnivå er selvhjelpsforståelse et egnet verktøy for at organisasjonene som skal medvirke har flere medlemmer/deltakere som kan bidra på systemnivå og skape påvirknings-muligheter i politisk utforming av rammebetingelser. 

 

Hvilken kunnskap representerer brukerne?

Brukerne representerer kunnskap om egen livssmerte - det å eie et problem med de
opplevelser og konsekvenser det medfører i hverdagen, både fysisk og psykisk. Brukeren innehar også erfaringer knyttet til bruk av tjenester og erfaringer med personlig endringsarbeid.

 

Aktiv brukermedvirkning forutsetter:

• Kunnskap hos bruker og tjenesteapparat
• Skolering av bruker og tjenesteapparat
• Styrke til å bruke kunnskapen man har
• HOLDNINGER i møtet med hverandre

Selvhjelp er et bidrag for å aktivere de ressursene som ligger i medvirkning. Å skape levende medvirkningsprosesser krever at den enkelte våger endring.

 

Politiske intensjoner bak brukermedvirkning

Bakgrunnen og motivasjonen for arbeidet med brukermedvirkning kan tredeles:

1. Samfunnsendringer - fra tilrettelegging til aktiv deltakelse
2. Fagfolks anerkjennelse av brukererfaringer
3. Brukernes behov for aktiv deltakelse

Mange og ulike politiske dokumenter beskriver behovet for medvirkning og brukerperspektiv, bla:
”……Utgangspunktet er et brukerperspektiv, der individa sine behov skal ligge til grunn for prioriteringer, organisering og tiltak…..”

St meld nr 21 (1998-99) Ansvar og meistring:
Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk
 

Hva gjelder Opptrappingsplanen for psykisk helse, St.prp. nr. 63 (1997-98) presiseres bruker-perspektivet ytterligere. I denne beskrives målsettinger og prinsipper for arbeidet slik:

"Opptrappingsplanen legger opp til en styrking av alle ledd i tiltakskjeden. Målet er å skape et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk, der brukerperspektivet hele tiden skal stå i fokus.

Brukerperspektivet står sentralt i Regjeringens politikk. Brukermedvirkning tar utgangspunkt i respekten for det enkelte menneske og er i vårt samfunn et gode i seg selv….. ... Videre har brukerne erfaringer, kunnskap og innsikt i hvordan tilbudet fungerer. Dette vil i mange tilfelle være en viktig supplering for fagfolk, politikere og administrasjon, og kan bidra i planlegging, utforming og drift av et bedre tjenestetilbud."