Norge satser på selvhjelp II - Konferanse i Oslo 14. oktober 2008 - Selvhjelp Norge

 

Norsk Selvhjelpsforum arrangerte den 14. oktober 2008 konferansen NORGE SATSER PÅ SELVHJELP II. Konferansen var en oppfølger til en konferanse som ble holdt i 2004 og som markerte starten på den nasjonale satsingen. En konferanse nå, under innspurten av Knutepunktets prosjektperiode er et bidrag inn i et kunnskapsløft frem mot videre drift.

Konferanseprogram

Oppsummering og betraktninger fra dagen 

Konferansen ble organisert blant annet for å synliggjøre den kunnskap som blir til gjennom selvhjelpsarbeidet på ulike arenaer rundt om i landet.  Synliggjøring av denne kunnskapen er viktig i den videre satsningen på selvhjelp i Norge.

En viktig målsetting for konferansen var å synliggjøre de mange gode og viktige erfaringene som er gjort de senere årene. Å sette fokus på selvhjelp i folkehelsearbeid og som forståelse i møtet mellom mennesker var også av stor betydning. Det var bred enighet om at selvhjelp er å sette seg i stand til å delta i livet og at redskapet er samtalen og de levende fortellingene.

De omkring 80 deltakere tok aktivt del i en kunnskapsproduksjon, gjennom samtaler og diskusjoner i smågrupper ble erfaringer og kunnskap nedskrevet. ”Stoppesteder” ga rom for nettverksbygging og refleksjon. Hvis bidragene skal oppsummeres i fire ord, handler det om: nettverk, informasjon, ildsjeler og levende fortellinger. De levende fortellingene fra vår hverdag og våre liv, ble også trukket fram av Odd Einar Dørum i hans innlegg som rundet av dagen.

Konferansen var klar i sitt budskap om at videre satsning på selvhjelpsarbeid er et viktig bidrag i vårt helsearbeid og utvikling av vår helseforståelse. Selvhjelp fremmer den enkeltes kunnskap om eget liv og er slik med på å skape mer samhandling.

 

Åpning av konferansen

Statssekretær Rigmor Aasrud fra Helse- og omsorgsdepartementet åpnet konferansen og la vekt på at selvhjelp handler om psykisk helse, både som et supplement og et alternativ til behandling. Aasrud la også vekt på at satsningen på Nasjonal plan for selvhjelp har båret frukter og at arbeidet skal føres videre, hvilket er tydelig gjennom forslag til statsbudsjett for 2009 som akkurat er lagt frem. Aasrud understreket at selv om Opptrappingsplanen for psykisk helse løper ut ved årsskiftet, skal arbeidet videreføres blant annet i kommunene. Les åpningstalen på Helsedirektoratets sider.

 

Ut på tur 

Dagens guide og konferanseleder var Unni Kristiansen, psykiater og styremedlem i Norsk selvhjelpsforum.

Unni innledet programmet med å invitere deltakerne på TUR i dobbelt forstand, i det hun lanserte kortversjonen av arbeidet med Tanker, Undring og Refleksjon. Unni inviterte til et kunnskapsverksted, til å bruke de kommende stoppestedene i programmet som en tenkeplass og et refleksjonsrom. "Vær tilstede -her og nå, lytt, del tanker og erfaringer med de andre", var hennes oppfordring.

 

Det finnes sammenhenger

Seniorrådgiver Jan Tvedt i Helsedirektoratet snakket ut fra overskriften ”Det finnes sammenhenger”. Gjennom sitt innlegg trakk han sammenhengene mellom ulike politiske planer, satsninger og dokumenter, og enkeltmenneskene. Det handler om livet. Han viste at enkeltmennesket når de strever med sin egen helse er å sammenligne med Sysifoss. Han som i gresk mytologi prøver å dytte en stein opp et fjell. Vår oppgave som samfunn er å være med på å gjøre bakken mindre bratt, gjennom tjenester og systemer, og slik bidra til at flere kan ta i bruk egne krefter. I kommunene er det bare pleie og omsorgssektoren som har større ressurser enn arbeidet med psykisk helse. Det er viktig at vi er med på å sikre kvalitet og kompetanse i tjenestene. Bakgrunnen for satsningen på selvhjelp er å legge til rette for å synliggjøre og ta i bruk den erfaringsbaserte kunnskapen folk har fra eget liv og fra møtet med tjenestene. Tvedt trakk også fram Antonovskys og hans arbeid med å se på hva det er som gjør at folk kommer gjennom også svært traumatiske opplevelser i eget liv; opplevelsen av sammenheng.  Selvhjelpsarbeid er viktig i arbeidet med mestring av eget liv. Selvhjelp er med på å gi mennesket mer styrke. Alle har erfaring, det handler om å bruke den. Se Jan Tvedts presentasjon her. (pdf)

 

Større enn oljefondet? – Selvhjelp veien til mer helse

Tellef Raustøl i samtale med Solbjørg Talseth, leder av Norsk selvhjelpsforum og det nasjonale knutepunktet for selvhjelp, Selvhjelp Norge

 

Solbjørg Talseth i samtale med Tellef Raustøl

”Mitt mål er at alle mennesker i Norge skal vite hva selvhjelp er”. Slik svarte Solbjørg Talseth, da hun ble intervjuet på konferansen.

Selvhjelp er en måte å forstå helse på, det er et verktøy for å arbeide med egen psykisk helse.

Det handler om å bidra til at flere tenker og sier; hva kan jeg ta i bruk av det jeg har i meg? Ikke bare hva kan jeg få hjelp til eller lære meg. Selvhjelpsarbeidet er å ta i bruk egne krefter og egen kunnskap – altså; det finnes kunnskap og ressurser i å ta i bruk det vi kan om eget problem og eget liv. Det er dette som gjør selvhjelpsarbeidet større enn oljefondet. "Det er i denne erkjennelsen vi ser at det produseres mer helse", sier Solbjørg. Les mer av intervjuet her. (pdf)

 

  

Ta først på din egen oksygenmaske, før du hjelper andre...

Gro: Erfaringer fra en selvhjelpsgruppe for pårørende til personer med alvorlig psykisk sykdom. Dette er et utdrag fra foredraget.

”Utgangspunktet for at vi kom sammen, var at vi søkte støtte til å takle det å være nære pårørende til personer med alvorlig psykisk sykdom.

 

Vi ønsket oss, og fikk, en arena der vi kunne snakke om våre opplevelser med noen som hadde vært borti liknende, og ønsket støtte til å takle de mange sterke og ofte motstridende følelsene som kunne oppstå i forbindelse med våre familiemedlemmers sykdom: sjokk, redsel, medlidenhet, bekymring, sinne, skyldfølelse, og ikke minst en dyp sorg. Det å treffe likesinnede bidro til å normalisere egne reaksjoner, og det var viktig for oss alle. Svært sentralt i disse gruppene sto imidlertid spørsmålet om retten til selv å ha det bra når noen nær oss hadde det så dårlig.

 

For pårørende for alvorlig syke mennesker handler hverdagen i stor grad om de andre og de andres behov. Og vi som møttes i disse gruppene har følt og tatt mye ansvar for den eller de syke. I selvhjelpsgruppa skulle det handle om å ta ansvar for seg selv også. Det vil si å snakke og handle ut fra seg selv. Egentlig er det mitt fremste ansvar. Egentlig er det først da jeg kan være noe for andre, når jeg er noe for meg selv.

 

..... Gradvis ble da også oppmerksomheten blant oss i gruppa vendt bort fra våre syke søsken eller foreldre og over på oss selv. Vi ble opptatt av å bygge opp oss selv, og ville prøve å utvide våre måter å være i verden på for at det ikke skulle være så trangt. Gruppa ble et sted å prøve ut dette. Pårørenderollen betydde nå bare et felles utgangspunkt.

 

..... Jeg opplever i mye større grad enn før at jeg har et valg. Jeg går ikke automatisk inn i hjelperollen nå, men insisterer på å ha mitt eget liv også, selv om noen blir sure i første omgang. Og sånn er det i mange situasjoner – jeg vurderer mer hva jeg syns jeg kan og ikke kan, fordi jeg opplever at jeg kan velge, og fordi jeg syns jeg har rett til å ta vare på meg selv også.

 

..... Til slutt vil jeg si at jeg tror, ut fra våre erfaringer, det er et poeng at det ikke er en ledet gruppe. .... Vi stiller på likefot, alle har vi ansvar for at gruppa skal fungere, for å tenke på hva vi vil ha ut av den, for å bidra til at vi får noe ut av den. Vi kan ikke lene oss på en leder, ev. skylde på dårlig lederskap om vi ikke synes det fungerer.... ... Og det er det selvhjelp handler om, mener jeg. Å gi seg selv mulighet til å være aktør i eget liv.”

 

Sammen om selvhjelp i Lyngen kommune

Tidligere varaordfører Sølvi Jensen, introduserte seg selv som LINK Lyngens gudmor og presenterte selvhjelpsarbeidet i Lyngen. Hun la vekt på hva hun har lært av arbeidet og hva folk i Lyngen har lært. Politisk er selvhjelpsarbeidet i Lyngen solid plassert i folkehelsearbeidet og i kommuneplanen for helse. Denne politiske forankringen har vært viktig å få til for å skape de nødvendige rammene for det lokale selvhjelpsarbeidet, den lokale møteplassen for selvhjelp som Link Lyngen er.

 

Etableringen av Link Lyngen har vært en viktig utprøving av en modell for lokalt selvhjelpsarbeid. Hva skal til for at selvhjelp skal kunne drives og utvikles i en liten norsk kommune.

 

Svært viktig i dette arbeidet har vært informasjons- og kunnskapsformidling. Det har vært sentralt å finne strategiske grep som gjør at informasjon og kunnskap når ut til folk, både innbyggere og beslutningstakere, både politisk og administrativt.

 

Informasjons- og kunnskapsformidlingsarbeidet har vært og er svært viktig for å få bukt med skepsis og stigmatisering. For å gjøre Link Lyngen til et sted der det er mulig å jobbe. For å få dette til har vi vært aktive i mediebildet, etablert hjemmesider, kjørt annonsekampanje og laget brosjyre. Vi mener at synligheten i mediebildet har vært av stor betydning. Bla er selvhjelpshistorier med på å folkeliggjøre hva dette er. Selvhjelp har jo egentlig alltid vært i bruk, men det må på et vis vises fram på nytt – løftes fram som en mulighet.

 

Det er skapt helsehistorie i Lyngen. Sammen har vi klart å løfte fram det sunne i mennesket. Det lure i å tenke sunnhet fremfor sykdom. Samarbeidet mellom statlige satsninger, og lokale aktører er viktig nybråttsarbeid.

 

I Lyngen har vi lært at:

- gjennom selvhjelp setter en seg i stand til å ta i bruk egne ressurser.

- selvhjelp er kulturendring

- selvhjelp er noe som tilhører folk

- selvhjelp er å gå fra behandling til handling

 

Det handler om samvirke. Samhandling til beste for menneskene. Vi klarer ikke noe alene. Derfor satset Lyngen kommune på selvhjelp og bidro med stiftelseskapital til etablering av Stiftelsen Link Lyngen.

 

Et lite stykke Norge

 

Jan Ole Bolsø i samtale med Gudrun Thokle

Jan Ole Bolsø er koordinator for Selvhjelp Norge i pilotfylket Møre og Romsdal. Han tok utgangspunkt i arbeidet med å bygge et nettverk av aktører og prosjekter for å legge grunnlag for at folk skal kunne ta selvhjelp i bruk, der de bor. Han beskrev pilotfylket som et laboratorium for Selvhjelp Norge. Jan Oles presentasjon finner du her. (pdf)

 

  

  

  

  

  

  

 

 

 

 

Når livskreftene synes 

Stortingsrepresentant Odd Einar Dørum

Odd Einar Dørum innledet sitt innlegg ”Når livskreftene synes – hva skal til for at våre ressurser blir synlige for andre?”, med å si at selvhjelp handler om at det er mer som er normalt, enn det som er akseptert som normalt. Dørum løftet fram betydningen av å faktisk være den man er, og ikke utgi seg for noe annet. Det handler om å bruke sin egen ballast for å komme opp livets bratte bakker. I rollen som hjelper handler det også om å bruke sunn fornuft. 

Det vesentlige er å synliggjøre livskreftene. Relasjoner mennesker i mellom er sentralt, det dreier seg om å snakke normalt sammen også når livet er vanskelig. Det handler om å gi unge mennesker på vei inn i hjelperrollen ballast til å møte folk i vanskelige situasjoner, blant annet gjennom levende fortellinger og møter med mennesker. Slik kan vi bidra til tryggere relasjoner for eksempel mellom bruker og hjelper.

Dørum brukte ordet værekraft som han har fått fra en kreftsyk som fortale at det var værekraften hennes som holdt henne oppe. Kanskje er det menneskets viktigste grunnlag for å bygge et bærekraftig samfunn?

 

Dørum la vekt på folks historier og folks erfaring i møte med livets utfordringer og i møte med hverandre.  Vi kan komme videre ved å dele en fortelling - og gjøre fortellinger fra livet levende for hverandre.

 

  

Oppsummering ved Unni Kristiansen

Unni Kristiansen presenterte avslutningsvis noen tanker rundt det hun hadde hørt og sett i løpet av dagen, en slags Minste Felles Multiplum - Største Felles Nevner. Se mer av Unnis oppsummmering her. (pdf)

 

  

Stoppestedenes bidrag 

Knutepunktet tok med seg "veggavisene" som kom til under konferansen og skal arbeide videre med de tankene og synspunktene som der kom frem. Hovedinntrykket fra gruppediskusjonene er tredelt; ett at det i forsamlingen var mennesker som var kjent med begreper og innhold i selvhjelpsarbeidet, ett at det ble tydeliggjort betraktninger rundt viktighet og av selvhjelp som verktøy i mange sammenhenger og det siste at det eksistererer undring og spørsmål omkring hvordan få implementert selvhjelp inn i det offentlige.