Nasjonal plan for selvhjelp 2014-2018

Sist endret:

Visjonen for den nasjonale planen er at alle i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er, og hvordan de kan ta dette verktøyet i bruk når livsproblemer oppstår.

Nasjonal plan for selvhjelp ble første gang lansert gjennom St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge - Folkehelsepolitikken, og kom som eget dokument i 2004. Dagens plan er en revidert utgave av den første og gjelder for perioden 2014-2018. De erfaringer som er gjort i norsk selvhjelpsarbeid i perioden 2004-2014 har vært utgangspunktet for revisjonen av den nasjonale planen.

Nasjonal plan for selvhjelp har fire mål:

  • Sikre en videre utvikling av informasjonsformidling – Selvhjelp Norge.
  • Selvorganisert selvhjelp skal være en del av det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeidet både nasjonalt og lokalt.
  • Sikre kunnskap om selvorganisert selvhjelp i universitets- og høgskoleutdanningene.
  • Fremme forskning på selvorganisert selvhjelp.

Nasjonal plan for selvhjelp 2014-2018
Nasjonal plan IS-2168, 2014

 

Planen kan bestilles kostnadsfritt eller lastes ned elektronisk her.

Selvhjelp Norges oppgaver

Arbeidet for å nå planens visjon krever en kontinuerlig innsats. Planen definerer mål for arbeidet fremover, tiltak og ansvar. Det strategiske hovedgrepet i satsingen er informasjons- og kunnskapsformidlingen som drives av Selvhjelp Norge. Selvhjelp Norge er organisert i ett hovedkontor og 7 distriktskontorer og har som helhet disse hovedoppgavene i følge planen:

  • formidle informasjon og kunnskap om selvorganisert selvhjelp
  • være koordinator og møteplass for nettverksarbeid
  • styrke selvhjelpsarbeidet gjennom kompetansehevende tiltak
  • innhente, systematisere, utvikle og videreformidle kunnskap – både erfaringsbasert og forskningsbasert
  • være en pådriver for utvikling av selvhjelpsarbeidet i samarbeid med lokale aktører
  • støtte opp om lokal igangsetting av selvorganiserte selvhjelpsgrupper og etablere nettverk for lokale aktører som er engasjert i dette arbeidet
  • samarbeide med lokale kontaktpunkter og sentre for selvhjelp og mestring etter hvert som disse etableres

Samarbeid og samhandling

For å nå ut med informasjon om selvorganisert selvhjelp er arbeidslivets organisasjoner, idretten og andre fora der allmennheten kan nås, viktige samarbeidspartnere. Det offentlige tjenesteapparatet (kommuner, helseforetak, NAV og andre) kan ogsåvære aktører for å spre kunnskap om selvorganisert selvhjelp til mennesker de er i kontakt med. Helsedirektoratet.no og helsenorge.no skal være viktige verktøy i formidlingen av informasjon om selvhjelp.

Noen sentrale erfaringer fra selvhjelpsarbeidet siden planen kom ut første gang i 2004

Fra avgrensede målgrupper til befolkningsrettet arbeid

Det er svært få opplagte begrensninger med hensyn til hvem som kan ha nytte av selvorganisert selvhjelp. Arbeidet er derfor diagnoseuavhengig og retter seg mot alle som opplever å ha et behov. Kunnskapen som spres, er alltid den samme.

Fra selvhjelp som et eget felt til selvhjelp som en komponent i folkehelsearbeidet

Erfaring har vist at selvorganisert selvhjelp har sin naturlige plass, både som forståelse og arbeidsform, på en rekke helse- og samfunnsområder. Uavhengig av hvor selvorganisert selvhjelpsarbeid finner sted, handler det om helse, mestring og livskvalitet.

Det offentliges rolle

Bruken av selvorganisert selvhjelp i befolkningen skal være et resultat av kunnskapsformidling og lokale behov. Selvorganisert selvhjelp skal ikke bli en del av det offentlige tjenesteapparatet, men være et selvstendig arbeid som ikke er institusjonalisert i de offentlige strukturene.

Selvorganisert selvhjelp har en naturlig plass i nasjonale satsinger innenfor helse- og velferdsfeltet, i helse- og omsorgsplaner, i folkehelsesatsinger og i arbeid innenfor rus og psykisk helse. Helsedirektoratet ser på selvorganisert selvhjelp som et arbeid som bidrar til at vi som samfunn kan nå målene i ulike offentlige satsinger.

Når selvorganisert selvhjelp er en del av de ulike offentlige satsingene nasjonalt og lokalt, for eksempel et av tiltakene i Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse, vil dette være med på å gjøre selvhjelp til en reell mulighet for alle. Forankring av arbeidet i politiske dokumenter, veiledere og retningslinjer, nasjonalt så vel som lokalt, er også med på å sikre vekstvilkårene for arbeidet. Det bidrar til å forplikte og ansvarliggjøre det offentlige når det gjelder å legge til rette for arbeid med selvorganisert selvhjelp.

Lokalt arbeid

Lokalt arbeid er, og skal være, et lokalt ansvar. Etablering og drift av grupper er lokalsamfunnets ansvar, basert på lokalt behov, lokale forutsetninger og initiativ. Det skal være kostnadsfritt å delta i grupper.

Arbeidet med informasjons- og kunnskapsformidling gir ikke nødvendigvis umiddelbar uttelling, men vil kunne gi gevinster over tid. Jo flere som får kunnskap om selvorganisert selvhjelp og som tar verktøyet i bruk, jo større gevinst for enkeltmennesker i form av økt livskvalitet og bedre mestring og håndtering av eget liv.